Bakgrunn/historikk

Norge mangler en helhetlig strategi for håndtering av risiko. Næringslivet må forholde seg til et omfattende regelverk og et stort antall krav som samlet framstår for virksomhetene som uoversiktlig, komplekst og omfattende. Dagens tilnærmelsesmåter og regelverk for håndtering av risiko og usikkerhet i næringsliv og forvaltning har ikke holdt tritt med en samfunnsutvikling som preges av økt kompleksitet, raske omstillinger og nye organisasjonsformer. Vi står foran et skifte i tilnærmingsmåter fra beslutninger basert på tidligere erfaringer og hendelser til beslutninger basert på risikoanalytiske vurderinger hvor mulig framtidig tap blir det viktigste kriteriet for prioritering av sikkerhetsfremmende tiltak. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk legger økt vekt på funksjonsbaserte krav hvor sikkerheten utformes og vurderes basert på risikoanalytiske prinsipper.

Nye samfunnsmessige utfordringer gjør det nødvendig i høyere grad enn før også å studere sikkerhetsforhold i andre samfunnssektorer, på tvers av nivåer, og med enda høyere grad av tverrfaglighet enn før. For eksempel er bruk av moderne risikotenkning sentralt i både virksomheters og myndigheters beslutninger under usikkerhet. Samtidig er nettopp denne tenkemåten kommet under kritikk for blant annet ikke å ta tilstrekkelig høyde for hvordan befolkningen faktisk kan og bør forholde seg til enkeltrisiki og samfunnets risikobilde som helhet. Både samfunnsfag og også kulturfag vil i sterkere grad enn tidligere være nyttige partnere i en videreutvikling av forskningens bidrag til et sikrere samfunn.

Framtidens sikkerhetsutfordringer blir mer komplekse enn de vi mestrer i dag. Næringslivet, forvaltningen og allmennheten har behov for forskningsmessig bistand til å møte disse utfordringene, men forskningen er nødt til å utvikle til dels helt nye tilnærminger for å kunne bidra. Forandringene i samfunnsutviklingen er av en slik karakter at det bare blir mulig å få en synlig innflytelse på sikkerhetsfagene og sikkerhetstilstanden i samfunnet dersom prosjektet frigjør seg fra etablerte forskningsparadigmer innen risiko og sikkerhet.

Norges forskningsråd har gjennomført en serie utredninger som har munnet ut i anbefalinger om å iverksette utvikling av mer grunnleggende kompetanse innenfor risiko- og sikkerhetsforskning. Norsk sikkerhetsforskning har et godt ry, ikke minst i forhold til dens bidrag til en sikker utbygging av offshoreaktiviteten. Dette gjelder både med tanke på sårbarhets- og pålitelighetsanalyser i utforming av komplekse tekniske installasjoner og med tanke på sikkerhetsledelse. Området har imidlertid de siste årene vært tilgodesett med relativt små ressurser. Etter invitasjon fra Norges forskningsråd har sentrale norske forskningsmiljø utviklet et forslag til et strategisk prosjekt for risiko- og sikkerhetsforskning.